Produksjonslandskapet

Produksjonslandskapet er den delen av landskapet hvor menneskene har tatt ut en ressurs, eller tatt det i bruk til produksjon. De fleste delene av kulturlandskapet kan vi knytte til produksjonslandskapet. Dette kan være i form av landbruk, skogbruk, gruvedrift, kraftproduksjon, industri, byoppkomst i forbindelse med distribusjon av varer osv. Veinettet, jernbane og kraftlinjer kan også knyttes til produksjonslandskapet. I dette temaet skal vi også se på endringer i produksjonslandskapet gjennom historien.

Artikler (10) Vis nyeste Vis alle

Endringer i jordbrukslandskapet

Det tradisjonelle jordbruket bygde på en gjensidig avhengighet mellom utmarka og innmarka. Utmarka sto for forproduksjon, produksjonen av maten kom fra innmarka. Moderne gårdsdrift er ikke avhengig av ressursene i utmarka. Fôr til dyra blir tilført i form av kraftfôr, eller det blir produsert på innmarka. Følgene av dette er at utmarksressursene blir brukt i mindre grad og utmarka gror igjen.

Det trønderske landskapet rundt 1850

Det landskapet ein kunne skode rundt seg i 1850, var vesensforskjellig frå det ein skulle få sjå nokre tiår seinare. På bygdene var landskapet ved midten av hundreåret i tillegg til terrengformer, vatn, vassdrag og vegetasjon, prega av driftsbygningar knytt til primærnæringane og våningshus i halvannan eller to etasjar i litt ulike lengder.

Nye landskapstrekk

På slutten av 1800-talet kom det til ei rekkje landskapstrekk som ikkje fanst i den førindustrielle perioden. Det landskapet som utvikla seg på landsbygda i denne perioden, kan kallast den tidlige industrialismens jordbrukslandskap, eller det første hamskiftets jordbrukslandskap.

Rørosområdet - et nådeløst produksjonslandskap

Røros ble etablert som et resultat av kobbermalmen. Uttaket av denne naturressursen har endret naturen og landskapet rundt Røros. Selve gruvene og smeltehyttene er en ting, det som endret omgivelsene i enda større grad var uttaket av skog, utnyttingen av vannkraften og bosettingen.

Med lov skal landet vårt byggjast og ikkje med ulov øydast

De eldste norske lovene vi kjenner er de såkalte landskapslovene. Frostatingsloven var den loven som i middelalderen gjaldt for Trøndelagsområdet og flere tilgrensende landskap, Gulatingsloven gjaldt for Vestlandet, Borgartingsloven hadde gyldighet for kystdistriktene fra landets østgrense til det nåværende Risør, mens Eidsivatingsloven gjaldt for områdene rundt Mjøsa.

Bergverk i Trøndelag

I Trøndelag var de viktigste bergverkene kobberverkene Røros (fra 1644), Løkken (fra 1654) og Selbu (fra 1713).

Bureising

Bureising er oppretting av nye gårdsbruk. Bureising brukes om å rydde jord til dyrking der det ikke har vært dyrket jord før, og som ikke er i tilknytning til tidligere gårdsbruk.

Gardstunet – trøndertunet

Det som sette dei tydeligaste spora i landskapet, var endringane på sjølve gardstuna. Dei mest dramatiske forandringane kom der det hadde vore klyngetun som no vart utskifta. Ofte vart det bygd heilt nye hus. Driftsbygningane gjennomgjekk størst forandring. Hovudtrekk var ei utvikling frå mange til færre hus, og idealet vart den såkalla einskapbygningen.

Industri og turisme i samme landskap

Når vi skal presentere Norge trekker vi gjerne frem vakker natur. I et slikt postkortlandskap finner vi også industri som har vært med å forme landskapet. Odda i Hardanger var ett av Norges mest populære reisemål, men i 1906 startet man byggingen av kravftverk i Tyssedal og smelteverk i Odda.

Jordbrukslandskapet under omstrukturering

Jordbruket gjennomgjekk endringar som sette sitt preg på landskapet. Utskiftingar og produksjonsomlegging er viktige stikkord. Utskiftingane vart intensivert etter at loven av 1857 kom, og det føregjekk naturlig nok flest utskiftingar der teigblandinga hadde vore mest omfattande, det vil seie på kysten og i dei indre dal- og fjellbygdene.

Kilder(63)