Urbanisering

Hva er urbanisering? Og hvorfor utviklet byer og tettsteder seg på bestemte steder? I dette temaet ønsker vi bl.a. å gi svar på disse spørsmålene.

Artikler (44) Vis nyeste Vis alle

Bybegrepet

Hva skal til for at et sted skal kalles by? I dag ser vi at folkefattige kommuner med et lite kommunesenter blir byer. Har byen som begrep mistet sin funksjon?

Byen Namsos oppstår

I 1845 bodde det bare 23 mennesker på Bråholmen, ved utløpet av Namsen. Den 7. juni samme år vedtok Stortinget at det skulle bygges en by der, med navnet Namsos.

De første bergverkene i Trøndelag

I Norge ble det satt i gang gruvedrift allerede i 1500, men av et beskjedent omfang. Den første kjente omtale av bergverksdrift i Trøndelag stammer fra 1516.

Gruvedriften på Røros

Rundt midten av 1600-tallet var det stor interesse for gruvedrift i Norge, og malmleting ble drevet mange steder etter påtrykk fra kongen i København. Krigene som også Danmark- Norge var innblandet i, skapte behov for metaller til våpen. Metaller var også i seg selv verdier som rikdom kunne måles i. Fra prekestolen oppfordret prestene bøndene til å se etter malm når de ferdes i utmarka. Mange steder lette fremmede bergfolk systematisk etter nye funn.

Støren og jernbanen

Under planleggingen av et jernbanespor fra Trondheim og sørover ble Støren en naturlig endestasjon, stedet der to dalfører og transportveier møtes. Jernbanen skulle få avgjørende betydning for utviklingen av stedet.

Trøndelags første by

”Kong Olav for med hæren sin ut til Nidaros. Da lot han reise hus der på bredden av Nidelva og bestemte at det skulle være kjøpstad der. Han gav mennene tomter til å sette opp hus, og han lot bygge kongsgård opp fra Skipakrok.”

Bønder og bergverksarbeidere

Bergverkene var avhengige av bruksbøndenes arbeidskraft til kullbrenning, levering av setteved og annen kjøring, men de hadde fremdeles en hovedtilknytning i jordbruket.

Produksjonsbyen Trondheim

Fra midten av 1800-tallet ble byen dratt inn i den moderne verden. En verden med dampskip, jernbane, telegraf, industri og omfattende kjøp og salg av varer og tjenester. Næringslivet i byen forandret seg også. En ny type kjøpmenn overtok mer og mer. Mange av dem var innflyttere fra distriktene og de holdt til i Strandgaten (Olav Tryggvasonsgate).

Storkjøpmennene

På 1600-tallet gikk Trondheim inn i en sterk økonomisk oppgang. Det byen denne tida først og fremst levde av, var handel. Slik var det også på 1700-tallet. De viktigeste varene det ble handlet med, var tømmer og trelast, sild og tørrfisk samt kobber-malm fra gruvene i landsdelen.

Rørosområdet - et nådeløst produksjonslandskap

Røros ble etablert som et resultat av kobbermalmen. Uttaket av denne naturressursen har endret naturen og landskapet rundt Røros. Selve gruvene og smeltehyttene er en ting, det som endret omgivelsene i enda større grad var uttaket av skog, utnyttingen av vannkraften og bosettingen.

Fra bergverk til verdensarv

Gjennom 333 år ble det drevet gruvedrift i Rørosområdet, men i 1977 var det slutt. Tre år senere ble bergstaden innskrevet på UNESCOs World Heritage List. Etter hvert var det ikke gruvedriften som ble inntektskilde for rørosingene, men sporene etter gruvedriften. I dag besøker nesten en million mennesker Røros hvert år.

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Nord-Trøndelag har i dag ca. 5000 studenter og 400 ansatte og har studiesteder i Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Høgskolen ble opprettet i 1994 som en del av høgskolereformen, og er en sammenslutning av fire tidligere høgskoler: Høgskolen i Levanger, Innherred sykepleierhøgskole, Namdal sykepleierhøgskole og Nord-Trøndelag distriktshøgskole i Steinkjer.

Sykehuset Namsos

Sykehuset Namsos var ferdig bygd i 1848, bare tre år etter at Namsos by var grunnlagt.

Telegraf og telefon

I september 1858 tikket det første telegrammet fra Kristiania inn til Trondheim. Seks år senere ble linjen forlenget til Namsos.

Industri knytta til skogbruk

Der det var skog, låg det også sagbruk. Ei rekke stader var det også større trelastbruk. Namsos hadde fleire, med Van Severen, som det største.

Industri og bergverk får problemer

Trøndelags dominerende sentralsted, Trondheim by, med sin import- og eksporthandel og industriproduksjon var den store motor i landsdelens økonomiske system. I tillegg fantes det et nettverk av «hjelpemotorer» i form av småbyene og tettstedene som ved siden av handel med sitt nære omland, var dominert av et ensidig bedriftsliv basert på gruve- og metallutvinning som for eksempel på Røros, i Meråker, i Orkdalen eller sagbruksindustri som i Namsos.

Prostitusjon

Prostitusjon er kjent som verdens eldste yrke, og det er nok svært nære sannheten hvis man sier at det har eksistert til alle tider. Prostitusjon har hele tiden vært gjenstand for både debatt og moralsk forkastelse. Problemene relatert til kjøp og salg av sex er komplekse. Senest i 2007 har det vært diskutert om man skal forby kjøp av sex i Norge. Historisk sett fikk man i Norge en økning i antall prostituerte med byutviklingen som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet. Det samme gjaldt Trondheim.

Brattøra - byens store transportteminal

Helt fram til etter 1870 lå fjæra nord for byen åpen ut mot Munkholmen og Strindfjorden. Der det den gangen var fri innseiling mot Ravnkloa for fiskere og andre som kom fra distriktene omkring, sperres utsikten i dag av jernbaneanlegg, utfylte havneområder og store hus langs kaier og kunstige strandkanter. Fra Munkholmen ser en bare de høyeste bygningene inne i bykjernen. Det kan nærmest virke som om byen har blitt stengt ute fra vannet. Hva har egentlig skjedd?

Befolkningsutvikling i bosettingssoner

Diagrammet viser hvordan folketallet i Trondheimsområdet utviklet seg fra 1890 til 1990.

Bostandard i endring. Lademoen - et fattigstrøk utenfor byen

Rundt århundreskiftet var Trondheim en meget trangbodd by. Svært mange familier måtte nøye seg med ett rom og kjøkken. Noen delte kjøkken med nabofamilien. Det var heller ikke uvanlig med flere familier på ett rom, og søskenflokkene var jevnt over mye større enn nå.

1800-tallsbyen

Handelsnæringene stod hele tiden temmelig sterkt i Trondheim, og et godt stykke inn på 1800-tallet var byens handelsmenn fortsatt beskjeftiget med å selge råvarer som trelast, malm og fisk. Etter hvert snudde det hele slik at byen ble en fordelingssentral for industrivarer som kom utenfra.

Arkitektur og historie i Kongens gate

Denne ekskursjonen er lagt til østre del av Kongens gate, fra Torvet til Kjøpmannsgata

Bil, båt og bane skaper nye tettsteder

Dersom vi sammenligner hvor mange som bodde i spredt bebygde strøk i Trøndelag med gjennomsnittet ellers i landet, finner vi at andelen i Trøndelag var noe høyere. Folketilveksten fant i første rekke sted i Trondheim by og i forstedene til byene og i de eldre og nye tettstedene.

Bolignød og trangboddhet i mellomkrigstida

I heftet «Barndom i Trondheim 1920-1940» har Berit Gullikstad samlet mange kilder om hvordan det var å vokse opp i mellomkrigstida. Der fins både intervjuer og mye statistisk materiale som kan brukes til å fylle ut stoffet her.

Bybrannene

Etter den store bybrannen 18. april 1681 fikk byen en nye karakter.

Byen sprer seg

Den beste måten å se den fysiske byveksten på, er å studere kart. I dette emnet kan vi studere en serie kart som til sammen viser hvordan utviklingen har vært, med langsom vekst fram til bortimot århundrskiftet, og stadig raskere byspredning i det meste av vårt århundre.

Byer og ladesteder

Landsdelens eneste større bysamfunn, ja noen vil si eneste virkelige by, Trondheim, fungerte først og fremst som sentralsted for et stort omland som levde av landbruk. Trondheim, og i en viss grad også Namsos, var utskipingshavner for råvarer som for eksempel trelast, papirmasse og fisk produsert i omlandet.

Byform og transport

En by består ikke bare av hus, men også av transportårer der folk og varer kan fraktes både innenfor byen og mellom byen og verden omkring. I tillegg finner vi i den moderne byen en rekke andre rør, kabler og ledninger som knytter den sammen.

Det hendte i Trondheim

En kavalkade over små og store hendinger i byens historie (Kilde: Haakon O. Christiansen i Ådressebok for Trondheim. Denne oversikten ble trykket i en rekke utgaver av Adresseboka, som ble gitt ut de fleste årene mellom 1888 og 1990. De fleste utgavene finnes på Trondheim folkebibliolek, Iokalsamlingen.)

En vandring i det gamle Trondheim

Bli med på en vandring i Trondheim. Besøk steder som Det Gamle Torget, Skipakrok, Kannikestredet, Byporten osv.

Et Nordens Hamburg

Akkurat som Hamburg var Østersjøens og Skandinavias kommersielle sentrum, slik skulle Trondheim bli midtpunktet for handelen i det nordenfjeldske Norge og deler av Jemtland. Slik så byens ledende menn på byens fremtid omkring 1880.

Etterkrigstida - flere og større boliger; drabantbyer og rehabilitering

Den første tida etter krigen var bolignøden fremdeles stor. Rundt 1950 var så mye som hver fierde husstand i byen uten eget, selvstendig husvære. Det betyr at de enten delte bolig med andre husstander, eller i det minste delte kjøkken og bad. Mange av de andre bodde også trangt - toromsboligen var den mest vanlige boligtypen.

Gamp og damp

I 1807 kjørte den tyske geologen Leopold von Buch i en firhjulet vogn fra Trondheim til Steinkjer. Lenger nord kom han ikke. På tilbaketuren satt kusken bare i vognen to ganger, på Steinkjer og etter at hestene ble spent fra i Trondheim. Selv mente von Buch at det ville ta femti år før nestemann prøvde seg.

Høymiddelalderbyen

Til tross for stor ufred i Norge på 1100- og 1200-tallet fortsatte byen ved Nidelvens utløp å vokse. Den kanskje viktigste drivkraften bak denne veksten var Olavslegenden og Helgenkongen.

Kunnskapsbyen

Undervisning og utdanning har lange tradisjoner i Trondheim. Katedralskolen som ligger like ved Nidarosdomen har røtter tilbake til 1150-årene. Noen hundre år senere , i 1767, førte grunnleggelsen av det Norske Videnskabers Selskab til et større innslag av vitenskap og kultur i byen.

Landhandelens oppkomst

I 1846 søkte Elling Iversen Windahl om å få opprette butikk i Oppdal. Fra før hadde fjellbygda to landhandlere. Windahl ville åpne sin handelsbod to-tre mil fra de andre, men fikk avslag. Bygda trengte ikke flere butikker, mente formannskapet.

Noen eiendommer på ”Svartlamon”

Eiendommene Strandveien 33 og Biskop Darres gate 18 ligger i den bydelen som i dag går under navnet Svartlamon. Vi har samlet en del kilder tilknyttet eiendommene, ved hjelp av disse skal dere være i stad til å rekonstruere deler av historien til eiendommene. Vi begynner med litt om historien til bydelen.

Storhetstida for jernbanen og båtrutene

Hesten var fortsatt den viktigste trekkraften i arbeidslivet på bygdene til etter annen verdenskrig.Hesten hadde også fortsatt en sentral innenfor persontransporten, i alle fall på landsbygda og over relativt kortere distanser. Selv om hesten tapte terreng ut over i 1930- åra, forlenget krigen dens posisjon.

Sukkerhuset

Sukkerhuset ble bygget i 1750 med det formål å rafinere sukker. Bygningens fasade fremstår som uforandret siden oppførelsen. Hvordan Tordskjold var forbundet med import av sukker til Trondheim kan man lese om i denne artikkelen.

Trondheim i verden

Trondheim har en historie som er knyttet til byens utvikling lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke noe klart skille mellom de fire nivåene av vår historie, og byen ved osen av Nidelva har slik sett alltid hatt et vindu mot verden og dermed vært en by i verden.

Trondheim og verden på 1700-tallet

Pilegrimsbyen langt mot nord, som erkebiskopen hadde forlatt i 1537, ble slik sett på 1600- og 1700-tallet de store mulighetenes by. Tømmer, fisk og malm hadde landsdelen mye av, og folk i resten av Europa trengte dette sårt.

Trondheim og vinduet mot USA

Etter andre verdenskrig er Trondheims vindu blitt åpnet på vidt gap mot USA. Dette gjelder Norge generelt, men kanskje også Trondheim spesielt.

Trøndersk trearkitektur

Etter den store brannen i 1681 fikk Trondheim en ny byplan med breie, rette gater. Husene som ble bygd, var imidlertid av samme type som de gamle: brune, lafta tømmerhus uten paneling og maling og små vinduer. De velstående i byen, kjøpmenn og embetsmenn, bodde nok finere enn de fleste andre, men heller ikke de levde i noe særlig luksus. Etter hvert opparbeidet imidlertid de ledende handelsfamiliene i byen store formuer.

Tusen år i Olavs by

"Kong Olav for med hæren sin til Nidaros. Han let setje opp hus på bakken attmed Nidelva, og avgjorde at det skulle vere kjøpstad der. Han gav folk tufter å byggje seg hus på, og let byggje ein kongsgard oppe ved Skipakriok. Dit let han flytte om hausten alt det som trongst til opphelde om vinteren, og han hadde mykje folk der."

Kilder(220)