Demokratisering

I årene før Norges Grunnlov i 1814 og fram mot unionsoppløsningen i 1905 samlet Norge seg til å bli en nasjon med sterke demokratiske prinsipper. Noe av dette skal vi forsøke å belyse i dette temaet. Vi ser også på hvordan politisk deltagelse fikk innvirkning på fagforeninger og kvinners stemmerett i 1913.

Artikler (11) Vis nyeste Vis alle

Demokratisering på det lokale og regionale planet

Når ein var komen fram til midten av 1800-talet, kan ein konstatere at politikk vart driven på tre nivå her til lands: riksnivået, det regionale og det lokale. Politikken på riksplanet hadde fått ein demokratisk medverknad frå opprettinga av Stortinget i 1814, men det dryga fleire tiår før lokalpolitikken vart demokratisert.

Folkeopplysningen i Norge

Folkeopplysning har utgangspunkt i opplysningstida som hadde sin periode i Europa på siste halvdel av 1700-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet. I tillegg kan vi si at folkeopplysning også har røtter i romantisk filosofi. Dette til sammen gir oss et begrep som er spesielt for Norden. I Norge har folkeopplysning sterke bånd til demokratiseringsprosessen og nasjonsbyggingen på 1800-tallet.

Politiske rørsler

Den tidligaste politiske rørsla her til lands var haugianarane frå kring 1800. Innafor denne rørsla fekk folk trening i møteverksemd og i å tale i forsamlingar, og haugekrinsar vart viktige miljø for bondepolitikk når det lei fram mot 1830-talet.

Fagopposisjonen, arbeiderrørsla og bondepartiet

I 1911 byrjar jernbaneombygginga, og anleggsarbeidarane kom til å gi arbeidarrørsla der i distriktet viktige impulsar. Kvaal jernbanearbeiderforening vart stifta i 1912 som den første fagforeininga i desse bygdene, og ho sto tilslutta fagopposisjonen heilt frå starten i 1913.

Bruddet med Sverige

I 1870-80-årene vokste det fram en sterk nasjonalisme i Norge, som i resten av Europa. Svenskenes maktdemonstrasjoner bidro til å styrke denne følelsen. Riksretten mot regjeringen i 1884 var en av de avgjørende brikkene på veien mot unionsoppløsning.

Christian Fredrik i Trondheim - 1814

I februar 1814 tilbrakte Norges stattholder, prins Christian Frederik, fem dager i Trondheim. Dagene var fylt av fester og ball, men under den festlige overflaten lå den aktuelle politiske situasjon.

Identiteten styrka gjennom særskilte samlingsmerke i regionen

Trønderane fekk fleire samlingsmerke og tunge symbol mellom seg rundt 1900 som verka til større regionalt medvit, og som vart viktig for identitetsdanninga. Restaureringa av Nidarosdomen er det som står som det tyngste. Dette minnesmerket frå høgmellomalderen vart høgt prioritert nasjonalt gjennom løyvingane i Stortinget og fekk stor betyding for Trondheim og heile landsdelen.

Politisk deltaking

Det var altså ikkje fullt samsvar mellom kven som var røysteføre og kven som vart sittande i det kommunale og amtskommunale leiarskapet. Røysteretten var dessutan svært avgrensa. Frå 1814 hadde alle menn over 25 år som enten åtte eller i minst fem år hadde leigd matrikulert jord, fått røysterett.

Trondheim og verden på 1900-tallet

Et radikalt politisk vindu mot verden - På 1900-tallet greier Trondheim å erobre hovedstaden utenfra gjennom en radikalisering av fagbevegelsen og Det norske arbeiderparti.

Unionsoppløysinga

Den spente situasjonen i 1905 prega folket i regionen i stor grad og tilhøva til dei i grannelandet.

Unionsstrid, sanitet og stemmerett - en humanitær kvinneforenings skjulte agenda

Nordtrønderen Fredrikke Marie Qvam var opphavskvinnen til en av Norges største kvinnebevegelser, Norske Kvinners Sanitetsforening. Ved å gjennomføre en folkeavstemning blant kvinner om unionsoppløsningen i 1905, ble grunnlaget for at Norge var et av de første landene som innførte stemmerett for kvinner i 1913 lagt.

Kilder(27)