Helse "Fra frelse til helse" Framveksten av helseyrker

Framveksten av helseyrker

De første offentlig oppnevnte leger fikk man i siste halvdel av 1600-tallet. Dette var personer med en medisinsk universitetsutdanning. Det fantes også kirurger som hadde en mer håndverksmessig utdanning, de var ofte knyttet til militærvesenet. Jordmødrene kom først i slutten av 1700-tallet. De skulle erstatte de lokale hjelpekonene. Men de grunnleggende endringene i helsevesenet skjedde fra 1850 til 1912. Gjennom utvikling av faget medisin, utbygging av utdanningstilbud og institusjoner, økte antallet leger, jordmødre og sykepleiere. I løpet av bare noen tiår var store deler av befolkningen avhengig av deres tjenester.

Artikler (13) Vis nyeste Vis alle

Fra håndverker til lege

Bartskjærerne eller de første kirurger har en gammel historie. Allerede i 1282 ga kong Eirik Magnusson ut en lov som blant annet fastsatte takster for tjenester de utførte. Bartskjæreren sine oppgaver begrenset seg til å lege ytre sår og skader. Likevel antas det at de drev med alle former for medisinsk behandling, i mangel på leger.

Leger

I 1661 fikk Trondheim sin første offentlig ansatte lege. Det var også ansatt leger på bergverkene tidlig, da dette var farlige arbeidsplasser med mange personskader.

Apotek

Leger var avhengige av tilgang til medisiner for å kunne utøve sitt yrke. Samtidig som Jens Nicolaysen ble Trondheims første offentlige lege, ga kongen også det første privilegium på å drive apotek i Trondheim. Cyracius Cathe fikk slik bevilling i 1661 og startet Løveapoteket.

Kvakksalvere

Forordning 5.10.1794 satte straff for kvakksalvere som under navn av "kloge Mænd eller Qvinder" påtok seg å helbrede sykdommer blant folk. Bakgrunnen var at mange som var helt ukyndige i legekunsten påtok seg å helbrede sykdommer blant allmuen.

Tannleger

Trondheim fikk i nasjonal sammenheng tidlig sin første tannlege. Louis Jahn fikk i 1848 sitt kongelige papir på at han hadde rett til å praktisere som tannlege i Trondheim.

Jordmødre

For å bli jordmor måtte man kunne lese og skrive, man måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Man skulle også være sunn, munter og velskapt, og ha små hender og lange fingre.

Sykepleieryrket - en kvinnelig frigjøring

Fram til midten av 1800-tallet ble sykepleien utført av ufaglærte kvinner og menn. Men leger ved syke- og pleieinstitusjonene ønsket medarbeidere med en helsefaglig utdanning. I 1868 åpnet den første sykepleierskolen i Norge, Diakonisseanstalten i Kristiania.

Helsesøstre før og nå

Alle har vi hatt noe med en helsesøster å gjøre. De fleste har vært i spedbarnskontroll på helsestasjonen og blitt sjekket for hørsel og syn og fått vaksiner av helsesøster på skolen.

Skoletannpleie

Trondheim gjorde vedtak om opprettelse av permanent skoletannpleie alt i 1910 – som den første kommunen i landet.

Distriktsjordmorvesenet innføres

I 1810 ble distrikstjordmorvesenet innført i Norge, med krav om at det skulle opprettes jordmordistrikter i hele landet. Det gikk lang tid før det ble gjennomført. Men noen steder var man tidligere ute. I Inderøy fogderi var futen Gunnerus allerede på 1770-tallet bekymret over at barselkvinnene var nødt til å "overlade sitt liv til en eller andren ukyndig bondekone".

Lørdagsgodt

Alle kjenner vi begrepet ”lørdagsgodt”. Mange av oss spiser ekstra godteri på lørdagene, gjerne mens vi koser oss sammen med familie eller venner – kanskje foran TV-en. I dag er det også mye snakk om usunne matvaner og godterispising i uka, men når kom de usunne matvarene egentlig inn i kostholdet?

Trondheim 1753 - kamp mellom jordmødre

I 1753 fikk Trondheim sin første jordmor, Maren Anders Kongsbach, som hadde blitt hentet fra København. Hun hadde bare arbeidet i noen måneder da hun skrev et brev til Magistraten og klaget på at 8 andre kvinner i byen arbeidet ulovlig som jordmødre. Maren var nemlig den eneste eksaminerte jordmoren i byen, og hadde enerett på utøvelse av yrket.

Valentine Smith - jordmor

Valentine Smith var utdannet jordmor og hadde et eget fødehjem i huset sitt i Trondheim. Etter at E.C.Dahls Stiftelse sto ferdig, arbeidet hun der som leder og som jordmor. I sitt eget hjem i Munkegata 11 innredet jordmor Valentine Smith i 1898 et fødehjem med fire sengeplasser. Jobben hennes bestod både i å ta imot babyene og å gi mora barselhjelp i et par uker etter fødselen.