Hva er kulturlandskap?

Kulturlandskap er landskap påvirket av mennesker. Kulturlandskapet er resultatet av samspillet mellom menneske og natur. I dette temaet skal vi se på hva kulturlandskap er, ikke minst at det er mye mer en bare det fysiske landskapet. Også våre forestillinger om landskapet prøver vi å belyse i temaet. Landskapet er også en viktig kilde i forståelsen av hvordan samfunnet har utviklet seg, sporene kan fortelle oss om tidligere generasjoners liv og arbeid.

Artikler (9) Vis nyeste Vis alle

Hva er kulturlandskap?

Kulturlandskapet er landskap påvirket av mennesker og er resultat av samspillet mellom mennesket og naturen. Dette er synlige spor, men også spor som befinner seg i vår bevissthet. For eksempel så er Dovre noe mer enn bare noen fjell. Eidsvollsmennene uttalte ”Enige og tro til Dovre faller”. Fjellene er knyttet til vår selvstendighet, og det har en viktig plass i vår nasjonale bevissthet. Dovre står for det solide, trygge og evige.

Vår felles hukommelse

Landskapet er på mange måter vår felles hukommelse, det viser bruddstykker av tidligere generasjoners tid, men også hvilket samfunn vi har i dag. Landskapet er i stadig endring, men sporene etter våre forfedre ligger der fremdeles.

Det mentale landskapet – hva er det?

Det finnes en type kulturlandskap som ikke er fysisk påvirket av mennesker. Dette er de forestillingene om landskapet vi bærer i oss, vi kaller dette det mentale landskapet. For eksempel kan dette være jaktterrenget vi bruker under høstjakta, eller navnene vi setter på landskapet.

Det norske og Ultima Thule!

Man kan regne med at det har eksistert forestillinger om Norge som et geografisk område og nordmenn som de som bor der fra slutten av 800-tallet. I denne artikkelen skal vi også se at det er en sterk binding mellom naturen og det å være norsk.

En ny tid

I 1768 ble Nicolai Fredrik Krohg utpekt som veimester nordenfjells. Under hans og sønnens ledelse ble det bygget kjørbare veier fra Trondheim til kobberverkene på Røros og Kvikne, men det var først på midten av 1800-tallet at kommunikasjonsutbyggingen virkelig skjøt fart.

Gjengroing av landskapet

Skogreising ble sett på som en del av nasjonsbyggingen på begynnelsen av 1900-tallet, skolebarn ble sendt ut på skogplanting i tusenvis. Det var en tid for optimisme og vekst, hver ledig jordflekk skulle dekkes med skog. Hundre år senere jobber også skolebarna i marka, men nå er det for å fjerne skogen.

Identiteten styrka gjennom særskilte samlingsmerke i regionen

Trønderane fekk fleire samlingsmerke og tunge symbol mellom seg rundt 1900 som verka til større regionalt medvit, og som vart viktig for identitetsdanninga. Restaureringa av Nidarosdomen er det som står som det tyngste. Dette minnesmerket frå høgmellomalderen vart høgt prioritert nasjonalt gjennom løyvingane i Stortinget og fekk stor betyding for Trondheim og heile landsdelen.

Nye bygningar

Ein ny bygningstype som kjem utover landsbygda, er skulebygg. I løpet av 1860-åra vart det bygd skulehus i hopetal i dei trønderske bygdene så vel som elles i landet. Skulen skulle ligge slik at skulevegen vart kortast mulig for flest mulig, så han vart ofte liggande der det ikkje var busetjing frå før, midt mellom fleire grender. På grunn av lovendring og auka folketal blei det også reist fleire kyrkjebygg.

Trøndelags kulturminner - historiens spor i landskapet

Kulturminner er fortellende spor etter menneskene i fortiden. De oppleves i den tilstanden de er i nå av menneskene i dag. De er viktige elementer i opplevelsen og formidlingen av landskap og historie.

Kilder(112)