Kilder og kildekritikk

Kilder i historisk sammenheng er normalt alle spor etter menneskelig virksomhet, enten de er fysiske eller mentale. Med kildekritikken forsøker man å avdekke innholdet til kilden, og om den er egnet til å løse den oppgaven vi arbeider med. Vår tids enorme informasjonstilfang medfører at kravene til kildekritikk bare blir større. Det er derfor viktig å stille spørsmål til kilden. Hvem står bak kilden? Hva er budskapet? Kan vi stole på kilden?

Artikler (27) Vis nyeste Vis alle

Arkivsenteret i Trondheim

Arkivsenteret i Trondheim er lokalisert i Kulturbunker Dora på Nyhavna. Her oppbevares statlige, kommunale og private arkiv. Men hva gjør egentlig arkivene? Og hvordan får du sett kildene? Og hva kan vi ikke se?

Opphavsretten

Opphavsrett er en rett som tilhører en person som skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk åndsverk. Opphavsretten reguleres gjennom et lovverk som kan variere fra land til land. I Norge må vi følge det norske lovverket slik den uttrykkes i Åndsverksloven.

Hvordan skrive referanser?

I forbindelse med prosjektoppgaver eller lignende vil du ha behov for å referere til noe andre har skrevet eller sagt. Dette kan være både fra muntlige og skriftlige kilder, slik som bøker, artikler, intervjuer, idéer, statistikk osv.

Fotnoter

Fotnoter brukes når noe i teksten skal utdypes eller du skal henvise til en kilde.

Bilders retorikk

Historikere har i den senere tid for alvor fått øynene opp for bilders verdi som kilde til kunnskap om fortiden. Bilder utgjør en meddelende form for kilde som kan gi tilgang til store mengder tilsiktet og utilsiktet informasjon.

Fotografiet som kilde til fortiden

Et fotografi er et bilde, men ikke et hvilket som helst bilde. Det er ikke tegnet eller malt av en kunstner, men skapt av lys som har passert gjennom en linse og satt spor på en sølvfilm eller blitt lagret som digitale verdier i et kamera. Så fotografiet er et bilde som skiller seg ut fra andre bilder ved at det ikke er skapt av menneskehånd.

Fotografi og opplevelse

De fleste av oss fotograferer fra tid til annen. Hvorfor tar vi fotografier? Jo det kan være ting vi ønsker å minnes, øyeblikk vi ønsker å kunne hente fram og se tilbake på. Fotografier fungerer altså som personlige dokumenter for situasjoner og personer vi ønsker å bli minnet på, eller vil ha hjelp til å huske hvordan så ut.

Bildeanalyse

Bilder er ikke uskyldige. Det betyr at bilder kan tolkes på mange forskjellige måter alt etter hvilket utgangspunkt man som betrakter har i møtet med dem. Og jo mer kunnskap man skaffer seg om bildet og seersituasjonen jo bedre blir man i stand til å tolke og forstå bildet.

Bildeanalyse - et eksempel

Analysen av plakaten ”Nei” laget for Det Norske Arbeiderparti vil være todelt. Først vil det bli foretatt en generell analyse av bildet, med beskrivelse, analyse og tolkning. Deretter vil det bli sett på genren som bildet representerer og gjort rede for genrens betydning for bildets funksjon som visuelt uttrykk. I Alf Ellingsens propagandaplakat ”Nei” laget i anledning 1. mai 1936, arbeidernes dag, er det gjort bruk av fotomontasje.

Kirkebøker

Kirkebøkene følger enkeltpersoner fra dåp til begravelse, og vi kan følge linjer fra generasjon til generasjon. Kjenner du en persons alder ved dødsfall eller giftemål, vet du også hvor du skal lete etter dåps- og fødselsopplysninger.

Folketellinger

Folketellinger er viktige kilder for bl.a. historikere og slektsgranskere. De er lister over innbyggerne i Norge på et bestemt tidspunkt.

Trøndelags kulturminner - historiens spor i landskapet

Kulturminner er fortellende spor etter menneskene i fortiden. De oppleves i den tilstanden de er i nå av menneskene i dag. De er viktige elementer i opplevelsen og formidlingen av landskap og historie.

Muntlige kilder - kritisk kildebruk

En muntlig kilde blir til ved en samtale mellom to eller flere personer. De skriftlige kildene bygger ofte på muntlige overleveringer.

Kilder

Kildene er det man bygger på når vi skal fortelle noe. Historikerens kilder vil normalt være alle spor eller rester etter menneskelig virksomhet som kan være med å få fram kunnskap om fortiden.

Paleografi - skrift som kilde

Paleografi er en teknikk historikeren bruker til å tolke gammel bokstavskrift. Den handler om hvordan fortidas skriftarter har utviklet seg og kan forstås.

Gjenstander som kilde

Gjenstandene er tingene vi omgir oss med, som er laget av mennesker. Det kan være biler, mobiltelefoner, tepper, steinøkser, fiskekroker osv. Som kilder er gjenstandene viktige, de forteller oss om tidligere generasjoners arbeidsliv, sosiale liv, økonomi, teknologiske utvikling osv.

Kulturminner som kilde

Kulturminner er alle spor etter menneskelig aktivitet, i våre omgivelser. De omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser til, tro eller tradisjon. Vi kan derfor si at alt fra forhistoriske boplasser og gravhauger til minnesmerker og bygninger fra nyere tid kan omfatte kulturminner.

Digitale samlinger - tilgjengeliggjøring

De siste årene har stadig flere offentlige institusjoner digitalisert og tilgjengeliggjort deler av det materialet de har. Det kan være dokumenter, lydfiler, foto, film, statistikk, gjenstander osv. I disse samlingene finnes det objekter som elever kan bruke som utgangspunkt for læring. Kildenett.no er et læringsverktøy som samler en del av disse ressursene og setter objektene inn i en faglig sammenheng. Men noen ganger er det spennende å selv få velge ut materiale fra en samling.

Informasjons- og digital kompetanse

Det er mye bra informasjon på Internett, og det finnes mange gode tjenester man kan ta i bruk når man søker etter informasjon. Utfordringen er å finne de riktige nettressursene for å løse oppgaven eller finne det man søker.

Fotografiet som historisk kilde

Fotografiet ble erklært oppfunnet i 1839 da Louis Jacques Mandé Daguerre (1787-1851) solgte patentet på en fotografisk teknikk han hadde utviklet i samarbeid med Nicéphore Niépce (1765-1833) til den franske stat.

Kvalitativ metode

Når man vil finne ut om noe fantes, hva det var og hva det betydde bruker man kvalitativ metode eller teknikk. Det historikeren gjør, er å forsøke å tolke mening, derfor går de dypt inn i et tema eller emne, altså en dybdestudie.

Kvantitativ metode

Når man arbeider med historiefagets konstruktive sider, er det å analysere og finne sammenhenger viktig. Derfor benytter man metoder for å sammenstille informasjon og definere trekk ved utviklingen. Noen ganger gjøres dette ved hjelp av tall og statistikk. Målet er da å finne grunnlinjer og synliggjøre sammenhenger eller synteser.

Innsamlere av talldata og produsenter av statistikk

Det er et stort marked for bedrifter og institusjoner som samler og bearbeider talldata i Norge i dag. Statistisk sentralbyrå (SSB) lager offisiell statistikk og analyser om det norske samfunnet, informasjon som er vesentlig for demokratiet og markedssystemet, mens andre aktører dekker mindre områder (nisjer) eller fagområder.

Statistisk sentralbyrå - statistiske oversikter

Allerede på 1700-tallet fantes det offisiell statistikkproduksjon, den gang av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge. Etter at Norge inngikk union med Sverige i 1814, ble statistikken lagt til Finansdepartementet og i 1846 til Departementet for det Indre. I 1876 ble tabellkontoret skilt ut som en egen institusjon, Det Statistiske Centralbureau.

Minner og tradisjon

Mens begrepet minne dekker fortellinger om det man selv har opplevd, handler tradisjon om fortellinger som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon.

Skjønnlitteratur som historisk materiale

Skjønnlitteratur kan brukes for å vekke interessen for historie.

Aviser som kilde

Avisa speiler på en spesiell måte selve tida og samfunnet den til enhver tid oppsto i.

Kilder(45)