Kommunikasjon

Dette temaet tar for seg hvordan utvekslingen av informasjon har endret seg, og hvordan transport av varer og personer har gjennomgått en rivende utvikling i løpet av de siste 150 år.

Artikler (16) Vis nyeste Vis alle

Posten – et globalt kommunikasjonssystem

I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble det etablert postverk rundt omkring i Europa. Posten skulle fram, også over landegrensene, så post var ikke bare et nasjonalt, men og et internasjonalt fenomen. Post ble viktig både på det forretningsmessige og på det private plan.

Transport av ord og tanker - post

For en arbeidsmann kostet det omkring 1840 en dagslønn å sende et brev fra Trondheim til Kristiania. Postvesenet fungerte mest som et redskap for statsstyringen og den øvre delen av borgerskapet. Derfor lå det nesten i sakens natur at Trøndelags eneste postkontor lå i Trondheim.

Telegraf og telefon

I september 1858 tikket det første telegrammet fra Kristiania inn til Trondheim. Seks år senere ble linjen forlenget til Namsos.

Brattøra - byens store transportteminal

Helt fram til etter 1870 lå fjæra nord for byen åpen ut mot Munkholmen og Strindfjorden. Der det den gangen var fri innseiling mot Ravnkloa for fiskere og andre som kom fra distriktene omkring, sperres utsikten i dag av jernbaneanlegg, utfylte havneområder og store hus langs kaier og kunstige strandkanter. Fra Munkholmen ser en bare de høyeste bygningene inne i bykjernen. Det kan nærmest virke som om byen har blitt stengt ute fra vannet. Hva har egentlig skjedd?

Bil, båt og bane skaper nye tettsteder

Dersom vi sammenligner hvor mange som bodde i spredt bebygde strøk i Trøndelag med gjennomsnittet ellers i landet, finner vi at andelen i Trøndelag var noe høyere. Folketilveksten fant i første rekke sted i Trondheim by og i forstedene til byene og i de eldre og nye tettstedene.

Byform og transport

En by består ikke bare av hus, men også av transportårer der folk og varer kan fraktes både innenfor byen og mellom byen og verden omkring. I tillegg finner vi i den moderne byen en rekke andre rør, kabler og ledninger som knytter den sammen.

En ny tid

I 1768 ble Nicolai Fredrik Krohg utpekt som veimester nordenfjells. Under hans og sønnens ledelse ble det bygget kjørbare veier fra Trondheim til kobberverkene på Røros og Kvikne, men det var først på midten av 1800-tallet at kommunikasjonsutbyggingen virkelig skjøt fart.

Gamp og damp

I 1807 kjørte den tyske geologen Leopold von Buch i en firhjulet vogn fra Trondheim til Steinkjer. Lenger nord kom han ikke. På tilbaketuren satt kusken bare i vognen to ganger, på Steinkjer og etter at hestene ble spent fra i Trondheim. Selv mente von Buch at det ville ta femti år før nestemann prøvde seg.

Informasjon og kommunikasjon

Samferdsel og organ for informasjon og kommunikasjon er faktorar som kan vere med å forklare den sterke organisasjonsveksten. Mobilitet fekk for alvor fart på seg med utbygging av rutegåande transport frå midten av hundreåret.

Kystfartens oppsving

Om den første rutefarten på Trondheimsfjorden mislyktes, gikk det snart annerledes. Allerede i 1856 leverte Fabrikken ved Nidelven dampskipet «Indherred». Skipet var eid av aksjonærer i Levanger og omegn. Åtte år senere ble Steenkjær Dampskibsselskab stiftet. I 1868–69 kom det dampskipsselskaper i både Orkdalen og Stjørdalen.

Skipsfarten og byens handel

«Skibe fra Trondhjem maa nærmest regnes som Klenodier.» Slik klaget Dagsposten i oktober 1895. Da var Trondheim sunket ned til 23. plass i rekken av norske sjøfartsbyer. Trondheim sto helt utenfor norsk skipsfarts mektige ekspansjon i fraktfarten mellom fremmede havner.

Storhetstida for jernbanen og båtrutene

Hesten var fortsatt den viktigste trekkraften i arbeidslivet på bygdene til etter annen verdenskrig.Hesten hadde også fortsatt en sentral innenfor persontransporten, i alle fall på landsbygda og over relativt kortere distanser. Selv om hesten tapte terreng ut over i 1930- åra, forlenget krigen dens posisjon.

Titranulykken, kommunikasjon og massemedia

Norges første telegraflinje gikk mellom Kristiania og Drammen. Stortinget vedtok å opprette statlig telegraf i 1854, og den ble åpnet 1. januar året etter. Det var forøvrig samme dag som frimerket ble tatt i bruk her til lands for første gang.

Trøndelag i informasjonssamfunnet

På 1970-talet meinte dei fleste at vegen til velstandsvekst gjekk gjennom vidare industrialisering. Jamvel samfunnskritiske miljøforkjemparar delte denne oppfatninga. Dei skilde likevel lag med fleirtalet i synet på om samfunnet eigentleg hadde bruk for større velstand. Men i 1974 nådde industrisysselsettinga toppen, ikkje berre i Noreg, men også i ei rekke andre land.

Trønderske dampskipspionerer

På 1840-tallet begynte arbeidet med å danne et trøndersk dampskipsselskap. De første forsøkene mislyktes, men i 1848 ble det endelig konstituert på høstmarkedet i Levanger. Opprinnelig var planen å kjøpe et skip fra utlandet, men det ble umulig på grunn av krigen som brøt ut mellom Danmark og de tyske statene.

Verden rykker nærmere

I 1920 var jernbanenettet utbygd til Grong, og Dovrebanen var snart ferdig. Flere steder i trøndelagsfylkene var det sågar kommet rutebiler. Telegrafen, telefonen og bedre postombæring hadde gitt informasjonsflyten en ny hurtighet. Rotasjonspresser, billig papir og rask distribusjon hadde gjort dagsaviser til allemannseie.

Kilder(91)