Lokaldemokrati etter 1800

Rikspolitikken ble demokratisert i 1814, men det skulle drøye mange år før lokalpolitikken ble demokratisert på samme måte. Temaet tar for seg overgangen fra amt til kommuner og hvordan lokaldemokratiet etter hvert fant sin form.

Artikler (11) Vis nyeste Vis alle

Demokratisering på det lokale og regionale planet

Når ein var komen fram til midten av 1800-talet, kan ein konstatere at politikk vart driven på tre nivå her til lands: riksnivået, det regionale og det lokale. Politikken på riksplanet hadde fått ein demokratisk medverknad frå opprettinga av Stortinget i 1814, men det dryga fleire tiår før lokalpolitikken vart demokratisert.

Trøndelags integrasjon i nasjonen

Faktorar som verka til integrasjon innad i landsdelen, kunne også verke integrerande i den større samanhengen. Organisasjonserfaring vart viktig bakgrunn for politisk deltaking, og også på det politiske planet skjedde ei organisering som bidrog til å kople politikken på det lokale, regionale og sentrale planet saman.

Trøndelag i rikspolitikken

Trøndelag i rikspolitikken handlar om den rolla sentrale politikarar frå Trøndelag spela, og det handlar om saker i rikspolitikken som var viktige for landsdelen. Fleire av tingmennene frå Trøndelag sat svært lenge, som Sæter frå Oppdal og Peder Strand Rygh frå Verdalen.

Ny kommuneinndeling

Da Kommuneinndelingskomiteen – betre kjend som Scheikomiteen – vart oppnemnt i 1946, var det startskotet for den største omlegginga i norsk lokalforvaltning sidan formannskapslovene vart vedtekne i 1837. I Trøndelagsfylka endte prosessen med at 105 primærkommunar vart redusert til 49.

Det politiske trøndelagskartet

Politisk sett har Trøndelag meir felles med Austlandet enn med Vestlandet og Sørlandet, har norske valforskarar funne ut. Skilnadene har særleg kome til syne i oppslutninga om arbeidarpartia i høve til mellompartia. Vestlendingar og sørlendingar var i større grad enn austlendingar og trønderar tilhengarar av dei såkalla motkulturane: indremisjon, fråhaldssak og målsak.

Fylkeskommunens periode

Dei første par etterkrigstiåra hadde fylkeskommunen stort sett same funksjon som i mellomkrigstida: Han skulle først og fremst tene som ei form for hjelpeorgan og samarbeidsorgan for heradskommunane, delvis ved å ta seg av ein del oppgåver som var for store for dei små kommunane, men også ved å syte for ei viss omfordeling mellom dei. Verksemda vart leidd av fylkesmannen, og fylkestinget var sett saman av ordførarane i primærkommunane.

Amtskommunale arbeidsfelt

Kva var dei amtskommunale spørsmåla til å byrje med? Dei første amtstinga hadde ikkje mange saker å drøfte. Første boka frå amtstinget i sørfylket er på berre ti sider, men arbeidsmengda auka ut gjennom hundreåret.

Den kommunale krisa

Aldri har det vært så mange kommuner i Trøndelag som i den perioden. I 1947 var det 55 herredskommuner og en bykommune i Sør-Trøndelag (Trondheim), og i Nord-Trøndelag 45 herreder, to ladesteder (Steinkjer og Namsos) og en kjøpstad (Levanger).

Det kommunale selvstyret trues

Den kommunale krisa i Norge på 1920-tallet var blitt så omfattende at staten måtte gripe inn med ulike virkemidler. Liksom for bankene var de første tiltakene preget av forsøk på å demme opp for den rene katastrofen. Med hjemmel av en lov av 1923 kunne kommuner som myndighetene mente ikke hadde skjøttet sitt bo, settes under offentlig administrasjon.

Frå herad til kommunar

Amtsformannskapa var samansett av ordførarane i kvar landkommune. I 1838 hadde Sør-Trøndelag 19 herad og Nord-Trøndelag hadde 16. Det som skjedde i tida fram til midten av 1920-talet, var ei veldig oppsplitting i kommunar.

Trøndelag i resten av verda

I politikk og organisasjonsliv vart ein påverka av det som skjedde ute i verda. Februarrevolusjonen i 1848 fekk via thranittarane vide ringverknadar også her i Trøndelag, sjølv om bølgjene la seg etter forholdsvis kort tid.

Kilder(8)