Myndighet og borger

Under dette temaet vil vi presentere rettssystemet gjennom historien. I dette ligger forholdet mellom myndighetene og innbyggerne i landet, men også hvordan man stadig utviklet mere demokratiske styringsformer. Dette kulminerte med allmen stemmerett, hvor også kvinner ble inkludert i styringen av samfunnet. temaet tar også for seg utviklingen av lokaldemokratiet fram til vår tid.

Artikler (41) Vis nyeste Vis alle

Demokratisering på det lokale og regionale planet

Når ein var komen fram til midten av 1800-talet, kan ein konstatere at politikk vart driven på tre nivå her til lands: riksnivået, det regionale og det lokale. Politikken på riksplanet hadde fått ein demokratisk medverknad frå opprettinga av Stortinget i 1814, men det dryga fleire tiår før lokalpolitikken vart demokratisert.

Folkeopplysningen i Norge

Folkeopplysning har utgangspunkt i opplysningstida som hadde sin periode i Europa på siste halvdel av 1700-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet. I tillegg kan vi si at folkeopplysning også har røtter i romantisk filosofi. Dette til sammen gir oss et begrep som er spesielt for Norden. I Norge har folkeopplysning sterke bånd til demokratiseringsprosessen og nasjonsbyggingen på 1800-tallet.

Politiske rørsler

Den tidligaste politiske rørsla her til lands var haugianarane frå kring 1800. Innafor denne rørsla fekk folk trening i møteverksemd og i å tale i forsamlingar, og haugekrinsar vart viktige miljø for bondepolitikk når det lei fram mot 1830-talet.

Magnus Lagabøtes landslov - Christian IV Norske Lov

Kong Magnus Lagabøte som regjerte fra 1266 – 1280 er mest kjent for den innsatsen han gjorde for å utvikle lovverket. Landsloven som bærer hans navn samordnet lovene for de fire lagtingene og la lovgivningen under kongen.

Trøndelags integrasjon i nasjonen

Faktorar som verka til integrasjon innad i landsdelen, kunne også verke integrerande i den større samanhengen. Organisasjonserfaring vart viktig bakgrunn for politisk deltaking, og også på det politiske planet skjedde ei organisering som bidrog til å kople politikken på det lokale, regionale og sentrale planet saman.

Ting og tingsteder i trønderske bygder

Trøndelag var i middelalderen delt inn i to enheter, Ut- og Inn-Trøndelag, som igjen var inndelt i fire fylker hver. Det var nettopp disse småfylkene som i middelalderen skulle bli så sentrale som territorielle og administrative inndelinger. Fylkene kom til å tjene som nyttige redskap både for kirke, kongemakt og rettsvesen.

Trøndelag i rikspolitikken

Trøndelag i rikspolitikken handlar om den rolla sentrale politikarar frå Trøndelag spela, og det handlar om saker i rikspolitikken som var viktige for landsdelen. Fleire av tingmennene frå Trøndelag sat svært lenge, som Sæter frå Oppdal og Peder Strand Rygh frå Verdalen.

Med lov skal landet vårt byggjast og ikkje med ulov øydast

De eldste norske lovene vi kjenner er de såkalte landskapslovene. Frostatingsloven var den loven som i middelalderen gjaldt for Trøndelagsområdet og flere tilgrensende landskap, Gulatingsloven gjaldt for Vestlandet, Borgartingsloven hadde gyldighet for kystdistriktene fra landets østgrense til det nåværende Risør, mens Eidsivatingsloven gjaldt for områdene rundt Mjøsa.

Om gode seder på Frostatinget

Frostatingsloven gir i den såkalte tingfarebolken nokså detaljerte forskrifter for hvordan tingsamlingene skulle gå for seg. Det var for eksempel ikke lov til å ha med seg øl til tinget. Hvis noen likevel tok med seg slike drikkevarer, skulle dette beslaglegges «og tingmennene ha det».

Fagopposisjonen, arbeiderrørsla og bondepartiet

I 1911 byrjar jernbaneombygginga, og anleggsarbeidarane kom til å gi arbeidarrørsla der i distriktet viktige impulsar. Kvaal jernbanearbeiderforening vart stifta i 1912 som den første fagforeininga i desse bygdene, og ho sto tilslutta fagopposisjonen heilt frå starten i 1913.

Hvor var tingstedet på Frosta?

Når man kommer til Frosta i dag, er Tinghaugen på Logtun et svært synlig element i kulturlandskapet. På toppen av haugen finner vi en minnestein, og i sirkel rundt står de såkalte fylkessteinene. På disse står navnet på de fylkene som sendte representanter til Frostatinget, og antallet nemndemenn fra hvert fylke.

Kirken og samfunnet

Religionen påvirket ikke bare straffelov og moralsyn, men hele samfunnet. Kirken påvirket og kontrollerte de fleste forhold, og prestene var de nærmeste til å ha oppsyn med befolkningen.

Ny kommuneinndeling

Da Kommuneinndelingskomiteen – betre kjend som Scheikomiteen – vart oppnemnt i 1946, var det startskotet for den største omlegginga i norsk lokalforvaltning sidan formannskapslovene vart vedtekne i 1837. I Trøndelagsfylka endte prosessen med at 105 primærkommunar vart redusert til 49.

Det politiske trøndelagskartet

Politisk sett har Trøndelag meir felles med Austlandet enn med Vestlandet og Sørlandet, har norske valforskarar funne ut. Skilnadene har særleg kome til syne i oppslutninga om arbeidarpartia i høve til mellompartia. Vestlendingar og sørlendingar var i større grad enn austlendingar og trønderar tilhengarar av dei såkalla motkulturane: indremisjon, fråhaldssak og målsak.

Fylkeskommunens periode

Dei første par etterkrigstiåra hadde fylkeskommunen stort sett same funksjon som i mellomkrigstida: Han skulle først og fremst tene som ei form for hjelpeorgan og samarbeidsorgan for heradskommunane, delvis ved å ta seg av ein del oppgåver som var for store for dei små kommunane, men også ved å syte for ei viss omfordeling mellom dei. Verksemda vart leidd av fylkesmannen, og fylkestinget var sett saman av ordførarane i primærkommunane.

Retts- og styringsorganer i høymiddelalderen

I høymiddelalderen hadde kongen flere embetsmenn i Trøndelag.

Sorenskriveren kommer

I 1591 fastsatte Kristian 4. at det skulle tilsettes en svoren (en som hadde avlagt ed) skriver i hvert sogn hvor det ble holdt tingstevne. Den svorne skriveren skulle være lagrettens rådgiver og fungere som bygdetingets sekretær. Han hadde fra først av ingen domsmyndighet.

Amtskommunale arbeidsfelt

Kva var dei amtskommunale spørsmåla til å byrje med? Dei første amtstinga hadde ikkje mange saker å drøfte. Første boka frå amtstinget i sørfylket er på berre ti sider, men arbeidsmengda auka ut gjennom hundreåret.

Bruddet med Sverige

I 1870-80-årene vokste det fram en sterk nasjonalisme i Norge, som i resten av Europa. Svenskenes maktdemonstrasjoner bidro til å styrke denne følelsen. Riksretten mot regjeringen i 1884 var en av de avgjørende brikkene på veien mot unionsoppløsning.

Bygdetinget på 1600-1700-tallet

Det viktigste møtestedet mellom folk og øvrighet var bygdetinget. Hvert fogderi var delt inn i flere tinglag – antallet varierte fra tre tinglag i Namdal fogderi til åtte i både Strinda og Fosen. I hvert tinglag ble det holdt tingsamling tre ganger i året etter reglene fra Kristian 5.s norske lov i 1687, seinere to ganger i året..

Christian Fredrik i Trondheim - 1814

I februar 1814 tilbrakte Norges stattholder, prins Christian Frederik, fem dager i Trondheim. Dagene var fylt av fester og ball, men under den festlige overflaten lå den aktuelle politiske situasjon.

Deltakere fra bygdesamfunnet

Ved åstedssaker var det nødvendig at bondesamfunnets egne representanter deltok, som lokalt sakkyndige og som vitner.

Den kommunale krisa

Aldri har det vært så mange kommuner i Trøndelag som i den perioden. I 1947 var det 55 herredskommuner og en bykommune i Sør-Trøndelag (Trondheim), og i Nord-Trøndelag 45 herreder, to ladesteder (Steinkjer og Namsos) og en kjøpstad (Levanger).

Det kommunale selvstyret trues

Den kommunale krisa i Norge på 1920-tallet var blitt så omfattende at staten måtte gripe inn med ulike virkemidler. Liksom for bankene var de første tiltakene preget av forsøk på å demme opp for den rene katastrofen. Med hjemmel av en lov av 1923 kunne kommuner som myndighetene mente ikke hadde skjøttet sitt bo, settes under offentlig administrasjon.

Frå herad til kommunar

Amtsformannskapa var samansett av ordførarane i kvar landkommune. I 1838 hadde Sør-Trøndelag 19 herad og Nord-Trøndelag hadde 16. Det som skjedde i tida fram til midten av 1920-talet, var ei veldig oppsplitting i kommunar.

Identiteten styrka gjennom særskilte samlingsmerke i regionen

Trønderane fekk fleire samlingsmerke og tunge symbol mellom seg rundt 1900 som verka til større regionalt medvit, og som vart viktig for identitetsdanninga. Restaureringa av Nidarosdomen er det som står som det tyngste. Dette minnesmerket frå høgmellomalderen vart høgt prioritert nasjonalt gjennom løyvingane i Stortinget og fekk stor betyding for Trondheim og heile landsdelen.

Lappekommisjon og nye lovar

Kommisjonen vart oppnemnt sommaren 1889, og skulle leggje fram konkrete forslag til reinbeiteområde. Hensikten var først og fremst å etablere fellesansvar for reineigarane. Men distriktsinndelinga skulle ikkje ha nokon innverknad på kva rettar samane hadde til reinbeite.

Lappelensmenn og samisk selvstyre

I major Schnitlers grenseundersøkelser og i mange saker som gjaldt allmenningene støter vi på forholdet mellom fastboende nordmenn og nomadiserende samer. Saker mellom gruppene ble behandlet på bygdetingene. Derimot støter vi ikke på saker som gjaldt samenes forhold internt.

Lensmannshistorie

Lensmannen stammer trolig fra kong Sverres tid (1177-1201). Lensmannens oppgaver omfattet i grove trekk innkreving av skatter og avgifter til kongen, å bistå rettsvesenet og å være politi på landsbygda.

Lensmenn i middelalderen

Lensmannen var et slags bindeledd mellom øvrighet og lokalbefolkning. Opprinnelig var han sysselmannens ombudsmann i distriktet.

Nye selvstyreorganer på 1700-tallet

Fattigvesenet var i hovedsak organisert av befolkningen selv. På landet var legdsystemet viktigst for å ta seg av fattige, gamle og syke som ikke kunne ta vare på seg selv, mens Trondheim var utstyrt med Hospitalet fra gammelt av, og flere stiftelser fra 1600- og 1700-tallet.

Politikk i regionen og regionen i rikspolitikken

«Jeg bor nu i et meget stort Hotel, Royal kaldes det, 4 Etager høit. Jeg og Nils Melhus bor i samme Værelse, Semund Vik i et andet, Kvam og Fosnes i et 3die Vexelsen, Hektoen, Hjelmstad i et 4de, 5te og 6te, og saa gaar vi sammen og politiserer.» Dette skreiv stortingsmann John Reitan til sonen Anders i brev datert 29.01.1883.

Politisk deltaking

Det var altså ikkje fullt samsvar mellom kven som var røysteføre og kven som vart sittande i det kommunale og amtskommunale leiarskapet. Røysteretten var dessutan svært avgrensa. Frå 1814 hadde alle menn over 25 år som enten åtte eller i minst fem år hadde leigd matrikulert jord, fått røysterett.

Reindriftspolitikk

Ei viktig politisk sak med betyding for landsdelen vår, var lovgjevinga og oppbygginga av eit forvaltningsapparat innafor reindrifta. Reindrift vart drive i mange delar av regionen, på Fosen og i områda kring Trollheimen, men først og fremst i grensetraktene mot Sverige, heile vegen frå nord til sør og med utstrekning vidare sørover til Femunden.

Slekta - har den noen makt?

Embetsmennene var ofte knyttet sammen i et slektsnettverk, i tillegg til det nettverk som ga seg ut fra deres stillinger, bakgrunn og sosiale status. Men også på det lokale nivå hadde slekta betydning. Slektene hadde ingen formell rolle, men vi finner likevel at makt hoper seg opp i visse slekter.

Trondheim og verden på 1900-tallet

Et radikalt politisk vindu mot verden - På 1900-tallet greier Trondheim å erobre hovedstaden utenfra gjennom en radikalisering av fagbevegelsen og Det norske arbeiderparti.

Trondheims første ”politi”

Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-tallet nevner Gjaldkeren som den øverste leder av administrasjonen i byen, herunder hørte også lovens håndhevere. Han skulle ta vare på og arrestere tyver, drapsmenn og andre forbrytere og sette dem i myrkstova (arresten), og han skulle fullbyrde straffedommer.

Trøndelag i resten av verda

I politikk og organisasjonsliv vart ein påverka av det som skjedde ute i verda. Februarrevolusjonen i 1848 fekk via thranittarane vide ringverknadar også her i Trøndelag, sjølv om bølgjene la seg etter forholdsvis kort tid.

Unionsoppløysinga

Den spente situasjonen i 1905 prega folket i regionen i stor grad og tilhøva til dei i grannelandet.

Unionsstrid, sanitet og stemmerett - en humanitær kvinneforenings skjulte agenda

Nordtrønderen Fredrikke Marie Qvam var opphavskvinnen til en av Norges største kvinnebevegelser, Norske Kvinners Sanitetsforening. Ved å gjennomføre en folkeavstemning blant kvinner om unionsoppløsningen i 1905, ble grunnlaget for at Norge var et av de første landene som innførte stemmerett for kvinner i 1913 lagt.

Å styre samfunnet: en egen mannlig profesjon

Utover på 1700-tallet ble kravene til utdanning sterkere for embetsmennene. Juristene kom inn som ledere av magistraten og som sorenskrivere, der de overtok den rollen lagrettemennene hadde hatt.

Kilder(87)