Rettsoppgjør og tilbakeblikk

Etter frigjøringen i maidagen 1945 var Norge preget av letelse og glede over at 5 års okkupasjon endelig var over. Men det var også tid for et oppgjør mot de som hadde stått på feil side under krigen. Hadde man for eksempel hatt et kjærlighetsforhold til en tysk soldat risikerte man sjikane og straff.

Artikler (9) Vis nyeste Vis alle

Frigjøringsåret 1945 og gjenreisinga

Dersom vi gjør opp status om virkningene av krigen i 1945, er bildet sammensatt. Trøndelag slapp relativt lett ifra rene krigsødeleggelser. Når så sagt, var byene i Nord- Trøndelag blant de hardest rammede i Norge.

Oppgjør med krigens tapere

I mai 1945 var krigen slutt og oppgjørets time var kommet for mange NS-medlemmer.

Henry Rinnan

I Trøndelag hadde tyskerne den største organiserte gruppe av norske medhjelpere. Den var kjent under navnet "Sonderabteilung Lola" og ble ledet av Henry Rinnan. Gruppen var svært effektiv og hadde grusomme resultater.

Inn i en ny tid?

Alt om kvelden 7. mai 1945 begynte flaggene å gå til topps på gardene i Trøndelag, feiringa av krigens slutt kunne begynne. Fem år som for de fleste var tunge og grå var endelig over.

Trøndelag uten Milorg?

Med den militære styrkeoppbygginga gikk det dårligere i Trøndelag. Gang på gang ble forsøk på å bygge opp motstandsstyrker slått ned og fulgt av fengslinger og henrettelser.

Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten

Siden andre verdenskrig har millioner av mennesker blitt drept som en følge av konflikter.

Andre verdenskrig i Trøndelag sett i perspektiv

I en regionhistorie vil en alltid kretse om spørsmål som berettigelsen av å beskrive nasjonale fenomen i et regionalt perspektiv. Så også med krigen 1940–45. Annen verdenskrig var selvsagt ikke trøndersk. Begivenheter som fant sted i Trøndelag, var styrt og bestemt av handlinger og årsaker utenfra, dels på en nasjonal arena, men først og fremst på en europeisk og global.

Dødsstraff under og etter andre verdenskrig

Dødsstraff hadde ikke vært fullbyrdet på norsk jord siden 1876, da tysk krigsrett dødsdømte de første nordmenn sommeren 1940. Rundt 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne under krigen.

Entreprenørenes dilemma - svik eller nødvendighet

Entreprenørene som jobbet for tyskerne ble kalt ”brakkebaronene”. De opererte i et grenseland mellom rett og galt. I rettsoppgjøret etter krigen var spørsmålet om man hadde tilbudt sine tjenester i et ønske om økt profitt eller under press fra tyskerne.

Kilder(13)