Sørsamer

Tradisjonelt holder sørsamene til i området fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Fra 1500- 1600-tallet startet samene med tamreindrift. Samene ble utsatt for en massiv fornorskingspolitikk fra 1800-tallet og til langt inn på 1900-tallet. Den sørsamiske befolkningen har på grunn av spredt bosetning vært veldig sårbar for denne politikken og ettervirkningen av den. I dag opplever man at det sørsamiske språket nesten er borte i mange områder, og det er en stor utfordring å ta vare på språk og kultur slik at det blir en del av folks hverdag. Mange sørsamiske familier er i stor grad på en eller annen måte knyttet til reindriften. Reindriftsnæringen er derfor en viktig identitetsfaktor for sørsamene og har vært og er en av forutsetningene for opprettholdelse av sørsamisk språk og kultur.

Artikler (19) Vis nyeste Vis alle

Sørsamisk kultur - hvor går den?

Fornorskingspolitikken har særlig rammet sørsamene hardt, bl.a. på grunn av spredt bosetning. I dag gjøres et tappert forsøk på å bevare det sørsamiske språket, slik at det igjen kan bli en del av folks hverdag.

Kort om samene

Det tradisjonelle bosetningsområdet for samene er i de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og på Kola. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Femunden og Hedmark i sør. I dag er det derimot ikke lenger slik at samene kun bor i de tradisjonelle områdene. Det er faktisk i Oslo det bor flest samer.

Samefolkets dag den 6. februar.

Samene kaller denne dagen sámi álbmotbeaivi (samisk folkedag). Dagen markerer det første samelandsmøtet som ble holdt i Trondheim 6. februar 1917. Den ble første gang feiret i 1993. Fra 2004 ble dagen offisiell flaggdag.

Litt om samisk historie

Snorre forteller i Heimskringla om møtet mellom kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid som fant sted på Dovre. Samekongen Svåse kom til kong Harald julaften og bad han følge til gamma. Der møtte kongen datteren til Svåse, Snøfrid. Kongen ble slått så blind av kjærlighet at han ville ha henne på flekken.

Nærkontakt mellom bønder og samer

Mens det meste av befolkningen i Trøndelag var folk med tilknytning til en bofast bondekultur, var samenes næringsområde fjellet og skogområdene opp mot fjellet, og i mindre grad knyttet til én boplass gjennom hele året.

Historia om runebomma på Vitenskapsmuseet.

Denne runebomma har vore noko av eit mysterium i Vitenskapsmuseet sine samlingar. Me veit ikkje så veldig mykje om korleis denne runebomma vart innsamla, men ved å studere kjeldemateriale i museet sine samlingar kan me koma litt nærare biskop Johan Ernst Gunnerus og hans innsamlingsarbeid på 1760-talet. Gunnerus var initiativtakar til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1760 og var ein ivrig samlar av ting frå naturen, oldsaker og etnografisk materiale.

Innsamling av runebommar på 1700-talet.

På 16- og 1700-talet kom det fleire bøker og beretningar om samisk kultur og levesett. Desse var helst skrivne av kristne menn frå Noreg eller Sverige og bar preg av eit nokså nedlatande syn på spesielt samisk religion.

Internasjonal dag for verdens urbefolkning, 9. august

9. august er internasjonal dag for verdens urbefolkning. Denne dagen ble innført i 1994. Datoen er valgt fordi det på denne datoen i 1982 var første gang det ble avholdt møte i FNs arbeidsgruppe for verdens urbefolkning.

Lappekommisjon og nye lovar

Kommisjonen vart oppnemnt sommaren 1889, og skulle leggje fram konkrete forslag til reinbeiteområde. Hensikten var først og fremst å etablere fellesansvar for reineigarane. Men distriktsinndelinga skulle ikkje ha nokon innverknad på kva rettar samane hadde til reinbeite.

Lappelensmenn og samisk selvstyre

I major Schnitlers grenseundersøkelser og i mange saker som gjaldt allmenningene støter vi på forholdet mellom fastboende nordmenn og nomadiserende samer. Saker mellom gruppene ble behandlet på bygdetingene. Derimot støter vi ikke på saker som gjaldt samenes forhold internt.

Offerplasser, bjørnekult og arvefjell

«Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.» Julie Axman (sørsame).

Reindriftspolitikk

Ei viktig politisk sak med betyding for landsdelen vår, var lovgjevinga og oppbygginga av eit forvaltningsapparat innafor reindrifta. Reindrift vart drive i mange delar av regionen, på Fosen og i områda kring Trollheimen, men først og fremst i grensetraktene mot Sverige, heile vegen frå nord til sør og med utstrekning vidare sørover til Femunden.

Samene blir mer synlige

I kilder fra 1700-tallet opptrer samer oftere enn før. En årsak er at myndighetene ble mer opptatt av dem – som mulig skatteobjekt og som undersåtter som skulle innlemmes både i det religiøse samfunn og i det norske samfunn for øvrig. Siden samene holdt til i grensestrøkene mot Sverige, ble det også viktig å kartlegge dem og hvor de holdt til i forbindelse med grenseoppgang mot Sverige.

Samenes uredde fører - Daniel Mortensson

Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok.

Samiske tradisjoner, drakt og sølv

En gang en gutt kom for å fri, hørte jenta at gutten skulle komme. Da la hun koie- riset omvendt slik at ristoppen lå mot døren og roten mot bakrommet. Dette gjorde hun fordi hun ikke var glad i gutten. Da gutten så hvordan hun hadde lagt riset skjønte han at jenta ikke var glad i han og at det ikke ble noe frieri.

Sjamanisme

Sjamanisme kan oppfattes som en religion, men det er mer vanlig å beskrive det som en religiøs praksis. Begrepet sjaman stammer fra området rundt Sibir og betyr ” Den som vet”, eller ” En som ser i mørket”. Seansene blir utført av en noaidie (på Sørsamisk, Nåejtie).

Sørsamene og tamreindrifta

Mye tyder på at det har foregått en gradvis omlegging fra jakt og fangst til tamreindrift fra midten av 1500-tallet til slutten av 1600-tallet.

Sørsamene på 1500-tallet

Sørsamisk historie har blitt flittig debattert i de senere år. Hovedtemaet for diskusjonen har vært: Hvor har sørsamene hatt tilhold opp gjennom tidene og hvor tallrik har denne etniske minoritet vært i de ulike områder?

Sørsamisk synleggjering

I Oscar Sunds kapittel om Nordland i Norge vårt land frå 1950 kunne ein lese om «finner, lapper eller samer, som det er blitt en høflighetsskikk å kalle dem,» at dei no « … blir … nærmest betraktet som en døende rase, underlegen og barnslig …».

Kilder(58)