Sjukdom

Tidlegare hadde ein lågare forventning til helsa og til kva som både kunne førebygge og lækje sjukdom. Ein levde med plager og sjukdomar, og den enkelte vente seg til dei skavankane han eller ho hadde. Fråvær av sjukdom var ingen føresetnad for å oppleve folkehelsa som god. Korleis ein opplever sjuklegheit er i det heile subjektivt, men opplevinga vert likevel prega av den tida ein lever i. Helsepersonell i det seine 1800-talet hadde nok ei litt anna oppfatning enn folk flest, men dei var også prega av si tid og hadde ei oppfatning som var vesensforskjellig frå dagens på mange punkt. Perioden 1850–1920 var enno ei tid der mange smittsame sjukdomar herja. Etter at mange av dei no er nærast utrydda i vår del av verda, er fråvær av smittsame sjukdomar det normale og oppfatninga av sjukdom deretter.

Artikler (19) Vis nyeste Vis alle

Mannedauden

Ved Lukasmesse (17. oktober) 1349 var kanniken Arnfinn Petersson i Nidaros fortsatt ved sine fulle fem, men helsen begynte å svikte i den grad at han fant tiden inne for å sette opp sitt testamente. Vi vet ikke om den forferdelige pestsykdommen allerede hadde tatt tak i ham, men vi kan være nokså sikre på at han ikke hadde lenge igjen å leve.

Sjuk eller frisk?

Når ein skal studere og vurdere helseforhold, er det viktig å ha med seg at det er stor kontrast i sjukdomsoppfatninga mellom før og no. I 1800-åra hadde ein høgare terskel for smerte og plager enn i dag, og sjukdom og død var ein mykje meir naturlig del av tilværet enn no til dags.

Tuberkulose

Tuberkulose er en sykdom som fra midten av 1800-tallet og fram til 1940-tallet var den store folkesykdommen i Norge. Sykdommen ble også kalt for den hvite pesten eller tæring, og hadde høy dødelighet.

Vaksinasjon mot kopper

Fra 1810 ble det påbudt ved lov at alle skulle vaksineres mot kopper. Uten attest på at man var vaksinert, fikk man verken konfirmere seg eller gifte seg.

Kolera i fortid og samtid

Det første utbruddet av kolera i Norge kom i 1832. Epidemien varte i to år og gikk i bølger. Den var den første i en serie kolerautbrudd som skulle ramme Norge og store deler av Europa gjennom hele 1800-tallet.

Pesten kom med skip

Mannedauden ble en av de mer skjellsettende begivenheter i landets historie, det viser også det faktum at peståret ble et referansepunkt i tidsregningen. I 1396 var det tvist om gården Landstad i Verdalen, og vitnet Erik Bårdsson gjentok opplysninger som hans far hadde gitt ham 26 år før "store doudhan".

Tuberkulose og spreiing

Tæring, eller tuberkulose, er ein alvorlig, smittsam sjukdom. Spreiingsmåten er dråpesmitte, der lungene vert angripne først. Tuberkelbasillen vart oppdaga i 1882.

Sivilisasjonssykdommer

I tiårene fram mot 1900 var det de epidemiske sykdommene, diareene, meslinger, difteri, skarlagensfeber og tyfoidfeber - også kalt de store "barnedreperne", som representerte det største helseproblemet. Disse sykdommene kan betegnes som sivilisasjonssykdommer.

Spanskesyken

Spanskesyken var en verdensomspennende epidemi, en såkalt pandemi, som slo til i 1918. Sykdommen var en svært hard influensaepidemi og ble som alle influensaepidemier spredt ved dråpesmitte.

Verdens AIDS-dag 1. desember

1. desember er Verdens AIDS-dag, en dag for å sette spesielt fokus på de store problemene når det gjelder hiv og aids, og vise solidaritet med de som er rammet av sykdommen og deres pårørende.

Epidemier og krig

I forbindelse med kriger som trønderske soldater deltok i, fulgte det gjerne epidemier. Dette gjaldt ikke bare for kriger på trøndersk jord, men også der hvor soldatene deltok andre steder og tok med seg smitte hjem.

Høy dødelighet - kriger og epidemiske sykdommer

En viktig grunn til at befolkningsveksten ble holdt i sjakk på begynnelsen av 1700-tallet, var at dødelighet var ekstremt høy. De mange krigene hadde betydning i den sammenheng, noe ulik i ulike deler av Trøndelag. Få døde likevel i direkte krigshandlinger.

Pesten i 1629

Den siste alvorlige pestepidemien hjemsøkte Trondheim i 1629, vi vet en hel del takket være presten Lambert Balkebburgs opptegnelser.

Tiltak mot pest i 1709

I 1709 brøt det ut pest i Danzig tidlig på året. I august ble all handel mellom Norge og Danzig og andre smittede havner ved Østersjøen forbudt. Pesten raste fremdeles i 1710 og 1711 i Sverige og Danmark, og redselen for at den skulle bre seg også til Trøndelag var stor.

Tuberkulose - endringer i tall

I perioden 1927 til 30 ble det registrert 7206 nye tilfeller av smitteførende tuberkulose i Norge hvert år. Altså ble 7206 mennesker smittet med en alvorlig og ofte dødelig sykdom. Av disse var 531 barn under 14 år.

Tuberkulosens helsepolitiske betydning

Nye sykdommer og epidemier, høy dødelighet og utbredt sykelighet har vært drivkrefter i utviklingen og oppbyggingen av et norsk helsevesen.

Tuberkulosens rolle innen kunst og kultur

Tuberkulosen har vært forbundet med fattigdom, nød og elendighet. Men sykdommen har også vært knyttet til oppfatninger om en forskjønnet og sjelfull død, og til store kunstneres sårbare sinn.

Uår, sult og epidemier som følge av kaldt vær

I fredsperioden etter 1720 var det færre dårlige åringer enn i tida før. Bare en gang var det flere på rad: 1740, 1741 og 1742 var frostår med matmangel.

Waisenhuset i Trondheim opprettes i 1719

Mange barn ble foreldreløse i den store epidemien som fulgte krigen i 1718, derfor ble det opprettet et barnehjem - waisenhus - for de mange barna som ellers var henvist til å tigge på gata.

Kilder(42)